Eierstyringsprinsipper

Dette er bystyrets vedtatte eierprinsipper:

Prinsipp 1. Porsgrunn kommune gir som eier klare, langsiktige mål for eierskapet i selskapene gjennom selskapsvise eierstrategier. Målene vedtas av eierorganene. Selskapets styre er ansvarlig for å realisere målene.

Porsgrunn kommune har et strategisk og langsiktig perspektiv på sitt eierskap og det skal være tydelige mål med eierskapet i selskap/samarbeid. Porsgrunn kommune legger opp til bruk av selskapsvise eierstrategier som et viktig verktøy i sin eierskapspolitikk. De selskapsvise eierstrategiene legger grunnlag for en aktiv 
oppfølging av de verdiene som ligger i de ulike selskapene. Strategiene skal danne plattform for en god styringsdialog, samt gi mål og klar retning på hva Porsgrunn kommune, som eier, vil med selskapet. Eierstrategien kan beskrive ønskede forhold som aksjonæravtaler, kommunikasjon med selskapet, informasjonsbehov, forventet avkastning, utbytteforventninger, forventning til effektiv drift, strategisk retning og kjernevirksomhet, mål, tvisteløsninger mellom eierne, forventninger til samfunnsansvar m.v. De selskapsvise eierstrategiene er individuelle og tilpasset det enkelte selskap.

Mål og forventninger som går fram av eierstrategiene skal følges av selskapene. Avvik skal begrunnes. Det skal forklares hvorfor selskapet ikke følger mål/forventninger, og hva selskapet gjør for å komme i en posisjon hvor mål og forventninger følges. Dette er tilsvarende som «følg eller forklar»-prinsippet som anvendes av Norsk Utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES).

De selskapsvise eierstrategiene skal fortrinnsvis legges fram for bystyret hver høst i 
forbindelse med Porsgrunn kommunes eierrapport

Prinsipp 2. Kommunen skal sette avkastnings- og utbyttemål for selskaper hvor dette er relevant. For selskaper med mål utover forretningsmessigemål, suppleres/erstattes forretningsmessige mål med andre resultatmål, eksempelvis effektiviseringsmål. 

Selskapets primæroppgave er å drive virksomheten i henhold til vedtektene på en effektiv måte. For selskaper med forretningsmessige mål, dvs. selskaper i kategori 1,gjelder det å sikre en forretningsmessig verdiutvikling i et langsiktig perspektiv. Da er avkastningsmål og utbyttemål relevant. For selskaper i kategori 2, hvor det foreligger andre mål enn rent forretningsmessige, vil det være hensiktsmessig å etablere 
resultatmål som for eksempel effektivitetsmål/kvalitetsmål eller annet.

Avkastningsmål. Verdien av Porsgrunn kommunes eierskap er betydelig. Porsgrunn kommune har investert i, og overført store verdier til, selskap som kommunen har ulike forventninger til. Porsgrunn kommune har forventninger til at selskapene skaper verdier som gir en forretningsmessig avkastning til eier.

Avkastningsmålene gjelder i utgangspunktet som et gjennomsnitt over en periode på fire år, og revideres normalt når eierskapsmeldingen revideres, dvs. hver kommunevalgperiode. De er ment å være et utgangspunkt for en diskusjon med selskapene om selskapets verdiutvikling, og må sammen med bl.a. selskapets løpende resultatutvikling og utvikling i sammenlignbare selskaper benyttes i vurderingen av selskapets verdiutvikling over tid.

Utbytte. Som eier gir Porsgrunn kommune uttrykk for forventninger til selskapets utbytte. Utbytteforventninger skal reflektere hva Porsgrunn kommune som eier mener er en riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd. Et sentralt hensyn ved fastsetting av forventet utbytte er at selskapet bør ha en egenkapital som er tilpasset virksomhetens mål, strategi og risikoprofil. Utbytteforventningene innarbeides som en del av kommunens eierstrategi for det enkelte selskap/foretak og kommuniseres til selskapet via eierorganet.

Vurderinger av selskapets egenkapital og finansielle stilling, med tanke på mulig uttak, vil bli behandlet når Porsgrunn kommunes eierrapport fremmes til behandling i bystyret hver høst. Kommunens eierrepresentanter vil deretter fremføre dette i påfølgende generalforsamling.

Resultatmål. For selskaper i kategori 2 bør det settes resultatmål. Resultatmål kan være effektivitetsmål/kvalitetsmål eller annet.

Ulike selskapsformer/foretak og samarbeidsmodeller er valgt for å realisere ulike sektorpolitiske formål. Å løse de sektorpolitiske formålene med fokus på effektiv ressursbruk, riktig kvalitet og riktige samfunnsmål er viktig.

Slike mål forankres i eierstrategiene for de enkelte selskapene, foretakene og samarbeidene som igjen innebærer at kommunen må ha tydelige og tilpassede eierstrategier for sine eierposisjoner.

Prinsipp 3.  Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon.

Selskapene bør ha en kapitalstruktur som legger til rette for langsiktig verdiskaping, effektiv måloppnåelse og lave kapitalkostnader. Styret har derfor et overordnet ansvar for at kapitalstrukturen er tilpasset selskapets situasjon, selskapets mål, strategi og risikoprofil.

Porsgrunn kommune bør også som eier ha egne vurderinger av selskapenes kapitalisering. Det vil bidra til en kapitalstruktur hvor selskapene gis mulighet til god forretningsmessig utvikling over tid, samtidig som det bidrar til effektiv drift. Dette gjelder også selskaper i kategori 2, hvor det foreligger sektorpolitiske formål. En lite tilpasset kapitalstruktur kan lede til mindre effektiv drift, feilinvesteringer og svak avkastning på kapitalen, eller lavere grad av måloppnåelse. I forbindelse med utarbeidelse av den årlige eierrapporten vurderes kapitalstrukturen i selskapene.

For selskaper i kategori 1, med forretningsmessige formål vurderes kapitalstrukturen ut fra forretningsmessige betraktninger med tanke på oppfølging av avkastnings- og utbytteforventninger eller kapitalinnskudd. Da vurderes selskapenes inntjeningsutsikter, investeringshistorikk, investeringsbehov, avkastningsutsikter, 
likviditet og kapitalkostnad. Ut fra denne vurderingen kan det være aktuelt å justere kapitalstrukturen.

For selskaper i kategori 2, hvor kommunen også har sektorpolitiske mål med eierskapet, kan det være behov for en tydeligere avgrensning av selskapenes kapitalstruktur. For eksempel kan det gjelde begrensning på låneopptak. Slike begrensinger skal tas inn i selskapenes vedtekter/samarbeidsavtaler.

Prinsipp 4. Selskapene skal ivareta sitt samfunnsansvar ved å integrere anerkjente krav til klima og miljø, menneskeretter og anstendige arbeidsforhold, skatt og forebygging av økonomisk kriminalitet, og ivaretakelse av FNs bærekraftsmål i sine ambisjoner, mål, strategier og virksomhetsstyring.

Staten har i sin eierpoltikk2 stilt forventninger til at selskapene skal integrere økonomiske, sosiale og miljømessige forhold gjennomgående i selskapenes ambisjoner, mål, strategier og virksomhetsstyring. Kommunen tar inn tilsvarendefokus i eierstyringsprinsipp 4, som omhandler samfunnsansvar.

Det er en forventning at selskapene selv integrerer relevante mål og tiltak innenfor disse temaene, og utarbeider tilhørende prestasjonsindikatorer og måltall. Måltallene og prestasjonsindikatorene tas inn i selskapenes eierstrategier og rapporteres tilbake til eier ved rapportering på eierstrategien.

FN har utarbeidet en rekke mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030. Målene gjelder for alle land i verden og handler om å skape en bærekraftig utvikling som tar vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners behov. Overordnet fokuserer målene på bærekraftig utvikling innenfor 
klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.
FNs bærekraftmål gir retning for både offentlig virksomhet og næringsliv. Noen av målene er ikke relevante, eller mindre relevante, for selskapene som omhandles av denne eierskapsmeldingen. Andre mål vil være relevante, eller det kan innfortolkes relevans. Det er derfor en forventning til at styrene i selskapene sørger for at selskapet bidrar til FNs bærekraftmål ved å ta stilling til hvilke av bærekraftsmålene selskapet bygger opp under, og hvordan selskapet underbygger målene. Som et minimum skal selskapene ha særlig fokus på mål som omhandler klima og miljø, arbeidstakerrettigheter, og arbeid mot korrupsjon og misligheter. I tillegg forventer kommunen at selskapene har utarbeidet etiske retningslinjer som er offentlig tilgjengelig.

For klima er det en forventning at selskapene etablerer vitenskapsbaserte klimamål i tråd med SBTis3 Corporate Net-Zero standard. Standarden gir konkret veiledning, kriterier og anbefalinger for å støtte næringslivets forpliktelser til netto null utslipp i tråd med 1,5-gradersmålet.
SBTis metodikk går ut på at selskapet må redusere utslipp fra egen drift, såkalt scope 1 og 2, og verdikjede, såkalt scope 3 først, før selskapet kan begynne å nøytralisere utslipp som anses som «uunngåelige». Flere av statens selskap rapporterer på scope 1, 2 og 3. Det anses som en rimelig forventning at kommunens 
selskap også etablerer slik rapportering tilbake til eier ved rapportering på oppfølging 
2 Meld. St. 6 (2022-2023) Melding til Stortinget «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap», kap 11.
3 Science Based Targets Initiative
av den selskapsvise eierstrategien. Det betyr at forventning om slik rapportering tas inn i eierstrategiene.

Samfunnsansvaret inkluderer også hvordan selskapene følger opp mål knyttet til naturmangfold og økosystemer. Dette vil f.eks. være relevant for både Porsgrunn Utvikling AS og Grenland Havn IKS, men ikke bare knyttet til disse selskapene.

Porsgrunn kommune mener selskaper som ivaretar sitt samfunnsansvar på en god måte bidrar til å ivareta kommunens aksjonærverdier, og styrke kommunens omdømme.

Prinsipp 5. Kommunens formelle eierorgan er bystyret. Bystyret har et tilsyns- og kontrollansvar for kommunens eierskap, og vedtar selskapsvise eierstrategier.

Hovedmålet med eierskapsforvaltning er å sikre en god utvikling for selskapene, langsiktig og god forutsigbar styring samt sørge for å følge opp vedtatt eierpolitikk og eierstrategier. Løpende eierskapsforvaltning innebærer regelmessige og formalisert kontakt mellom kommunen som eier og selskapene/foretakene gjennom eierorganene. Eierne kan sikre god rapportering på mål og forventninger, gode prosesser ved gjennomføring av valg, strategiendringer m.m. ved rapportering på selskapsvise eierstrategier. Bystyret, formannskap og rådmannen har i den sammenheng viktige, men ulike roller:

Bystyret.

• Vedtar kommunens eierpolitikk, herunder eierstrategier for det enkelte selskap.
• Vedtar egnet selskapsform når ny tjeneste eller andre oppgaver/formål skal legges ut i egne rettssubjekter/foretak.
• Velger valgnemnd ved konstituering av nytt bystyre.
• Velger representantskapsmedlemmer til interkommunale selskap (IKS), interkommunale politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesskap(KO), fortrinnsvis etter innstilling fra kommunens valgnemnd. 
  Representantskapsmedlemmene skal velges blant bystyrets medlemmer for hele valgperioden dersom ikke selskapsavtalen anviser noe annet.
• Velger medlemmer til vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemd.
• Velger styremedlemmer til kommunale foretak, fortrinnsvis etter innstilling fra kommunens valgnemnd.
• Foretar en total gjennomgang av eierpolitikken hvert fjerde år, senest et år etter konstituering av det nye bystyret. I hovedsak skal eierpolitikken ligge fast over tid, men kan justeres ved behov som følge av vesentlige endringer i overordnede rammer for eierstyring, markedsmessige forhold eller annet.
• Behandler ajourførte eierstrategier en gang pr år, fortrinnsvis på høsten.
• Vedtar årsbudsjett med økonomiplan, årsregnskap og tertialrapporter for kommunale foretak integrert i kommunens årsbudsjett med økonomiplan, årsregnskap, og tertialrapporter.
• Vedtar rutiner for samhandling med foretakene.
•  Fører tilsyn og kontroll for å sikre at kommunen når sine mål gjennom sine eierskap. Kontrollen foregår bl.a. gjennom vedtak av kontrollutvalgets forslag til selskapskontroll for perioden og behandling og oppfølging av disse.
• Behandler kommunens eierrapport og justerer selskapsvise eierstrategier, forventninger og avkastningsmål osv

Formannskapet.

• Innstiller til bystyret i saker som gjelder kommunens eierskap og som bystyret etter ovennevnte skal behandle.
• Følger opp kommunens eierinteresser i den grad dette er delegert fra bystyret, jfr. «Reglement for delegering og innstilling i Porsgrunn kommune», vedtatt av bystyret i sak 28/23.
• Gir ordfører fullmakt til å møte som eierrepresentant i generalforsamlinger og adgang til å delegere denne fullmakten videre.

Rådmannen.

• Fremmer forslag til helhetlig eierpolitikk, herunder eierstrategier for det enkelte selskap/foretak, til behandling i formannskap og bystyret.
• Fremmer sak om rullerings av eierskapsmelding for bystyret hvert fjerde år, senest et år etter konstituering, der hele kommunens eierpolitikk vurderes og behov for endringer foreslås. Justeringer i prosedyrer og rutiner, eierskapsmeldingens kapittel 5, vurderes samtidig.
• Fremmer Porsgrunn kommunes eierrapport for bystyret hver høst med oppdaterte eierstrategier, herunder bl.a. nøkkeltall, styresammensetning, utbytte og forventninger om effektivisering m.m.
• Bidrar med praktisk oppfølging av vedtak, koordinering, innkalling til eiermøter m.m.

Spesielt om kommunale foretak.

Kommunale foretak er ikke et eget rettssubjekt og følger derfor kommunens årshjul for budsjettering og rapportering. Styrebehandlede forslag fremmes som en del av rådmannens forslag til handlingsprogram. Bystyret fatter etter innstilling fra foretaksstyrene vedtak om foretakenes økonomiske rammebetingelser og 
investeringsbudsjett. Den faste rapporteringen til eier skjer gjennom tertialrapporter og årsregnskap/årsrapport og disse forelegges bystyret som en integrert del av rådmannens forslag til tertialrapporter og årsmelding for hele kommunens virksomhet. Eventuelle forslag om konkrete endringer i foretakenes økonomiske rammebetingelser må styrebehandles før de fremmes for bystyret. For øvrig gjelder eierskapsprinsippene så langt de passer, herunder at det lages selskapsvise eierstrategier som stimulerer til tilsvarende oppfølging av et KF som øvrige selskapsformer.

Prinsipp 6. Porsgrunn kommune fremmer sine eierbeslutninger overfor selskapet gjennom generalforsamling og representantskap. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon ovenfor selskapets ledelse på vegne av eierne

I henhold til aksjeloven er det gjennom generalforsamlingen at aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. Tilsvarende for interkommunale selskap (IKS), interkommunale politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesskap(KO), hvor deltakerne utøver sin myndighet gjennom representantskapet. Dette sikrer 
dokumenterbarhet i eierbeslutninger. Dette er imidlertid ikke til hinder for løpende eiermøter mellom selskapene og eier, men innspill fra eier gjennom eiermøter vil være å betrakte som anbefalinger til 
selskapets styre og administrasjon.

Eiermøter kan foregå med bystyret, formannskapet, ordfører eller en gruppe bestående av ordfører, varaordfører og opposisjonsleder. Rådmannen kan alltid delta på eiermøter.
De langsiktige forventingene til selskapene skal fremgå av de selskapsvise eierstrategiene. Dersom det skal behandles øvrige saker på generalforsamlingen/representantskap, eller ekstraordinær generalforsamling, som krever forutgående beslutning i bystyret, må generalforsamlings-/representantskapsdokumenter være 
mottatt tidsnok til å få dette behandlet i formannskap og bystyret. Normalt må det påregnes at dokumentene må være mottatt seks uker før forventet behandling i bystyret.

Kommunale foretak er en del av kommunen. Styret i det kommunale foretaket rapporterer direkte til bystyret. 

Prinsipp 7. . Det skal tilstrebes å benytte valgkomite som grunnlag for styreutnevnelser i selskapene. Styrets sammensetning skal kjennetegnes av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets behov, egenart og formål. Styrets arbeid skal evalueres jevnlig.

Styrets rolle og ansvar. Styret skal føre kontroll og formulere strategier, fatte vedtak og legitimere og representere virksomheten utad og tegne selskapet. En viktig oppgave for eierorganene er derfor oppnevning av styret i selskapene. Riktig sammensetning av styrene er viktig både for selskapene og eierne.
Styret har ansvar for forvaltning av selskapet i tråd med vedtektene og eiers interesser uttrykt gjennom vedtak i eierorganene, dvs. f.eks. selskapenes generalforsamling/representantskap. Styret er ansvarlig for organisering av virksomheten, ansetter normalt daglig leder og fører tilsyn med daglig ledelse og 
selskapets virksomhet for øvrig. Styret har ansvar for å følge opp eiers forventninger til selskapet. I den sammenheng legger eier til grunn gjennom vedtekter at styret redegjør for eventuelle avvik. Valg av kompetente styrer er avgjørende for best mulig forvaltning av selskapsverdiene og bør håndteres på en profesjonell måte fra eiernes side.

Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammer som er gitt av eier gjennom vedtektene. Styret skal være en viktig diskusjonspartner og støttespiller til ledelsen i større saker.

Porsgrunn bystyre har forventninger til at styret:

• Fastsetter styreinstruks og instruks for daglig leder med særlig vekt på en klar ansvars- og oppgavefordeling mellom styre og daglig eier.
• Foretar en egenevaluering hvert år.
• Vurderer behovet for ekstern styreopplæring. Nye styremedlemmer skal gis opplæring om ansvar, oppgaver og rollefordeling.
• Gjennomfører egne styreseminarer om roller, ansvar og oppgaver.
• Fastsetter en årlig plan, herunder møteplan, for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring.
• Gir en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport, samt årlig rapportering til eier innen 1. juli hvert år vedrørende oppfølging av den selskapsvise eierstrategien.
• Påser at egne styremedlemmer registrerer styrevervene på «www.styrevervregisteret.no».
• Sørger for å oversende generalforsamlingsdokumenter eller representantskapsdokumenter til kommunene minst seks uker før generalforsamlingen/representantskapsmøte, dersom disse skal politisk behandles.

Valg av styre. Styret skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart og formål. Under er det listet opp hvilken erfaring og kompetanse styret som kollegium skal ha. Slik kunnskap må ofte opparbeides gjennom styrearbeid. Det er derfor ønskelig med kontinuitet i velfungerende styrer 
som sikrer at opparbeidet kompetanse ikke forsvinner.

Styret skal som kollegium ha erfaring og kompetanse innenfor følgende områder:

1. Kunnskap om selskapets virksomhet, herunder formål, forretningsområder, lovgiving/forskrifter, strategi, avtaler mv.
2. Bransjekunnskap, herunder kunnskap om trender og utviklingstrekk innenfor bransjen samt kunnskap om konkurrerende virksomheter.
3. Spesialkompetanse og erfaring innenfor områder som jus, økonomi/finans/regnskap, risikostyring, markedsføring, HMS, tekniske fag mv.
4. Ledelseserfaring og kompetanse knyttet til organisasjonsmessige endringsprosesser.
5. Kompetanse og erfaring knyttet til offentlig forvaltning.
6. Kompetanse og erfaring knyttet til styrearbeid.

Selskapenes vedtekter avgjør valgperiodene for styremedlemmer. Normalt er det ønskelig fra kommunens side at styremedlemmene velges for en toårsperiode i samsvar med aksjelovens hovedregel. Unntak fra dette kan gjøres dersom selskapenes vedtekter tilsier dette.

I interkommunale selskap utgjør som hovedregel representantskapet valgkomiteen. I aksjeselskap velges valgkomiteen av generalforsamlingen.Det skal være minimum 40% kjønnsbalanse i IKS`enes styrer. Varamedlemmer til styrer velges numerisk og ikke personlig for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret. Styremedlemmer i morselskapet bør ikke sitte i styret i datterselskap.

Porsgrunn kommunes representanter i eierorganene skal arbeide for at styret får en sammensetning i henhold til ovenstående. Valgkomiteens begrunnede innstilling skal baseres på eierskapsmeldingens premisser for valg av styremedlemmer og selskapets behov.

I henhold til eierstyringsprinsipp nr. 6 skal eierstyringen skje gjennom de operative eierorganene (bystyret for KFer, generalforsamling for ASer og representantskap for IKSer, IPRer og KOer). For å unngå rolleblanding og habilitetskonflikter skal derfor ordfører og rådmann ikke sitte i selskapsstyrer. Aktive folkevalgte kan velges som styremedlemmer, men også her må faren for rolleblanding og habilitetskonflikter, påaktes. I henhold til Forvaltningslovens §6, første ledd bokstav e, er en folkevalgt automatisk inhabil til å treffe en avgjørelse i en forvaltningssak når vedkommende er styremedlem eller har enkelte andre sentrale verv eller stillinger i et selskap, samvirkeforetak, forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Av den grunn vil det kunne oppstå hyppige habilitetskonflikter i den politiske saksbehandlingen dersom sentrale folkevalgte har styreverv i selskap som ofte har saker av interesse for selskapet til behandling i politiske råd og utvalg.

Prinsipp 8. Styrets godtgjøring skal være på moderat nivå, men bidra til å fremme verdiskapningen i selskapene og fremstå som rimelig ut fra styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og arbeidets kompleksitet. Daglig leders lønnsnivå i selskap der kommunen er betydelig eier skal ligge på et konkurransedyktig nivå, men ikke være lønnsledende. 

Godtgjørelse til styret bør utformes slik at den fremmer verdiskapningen i selskapene og fremstår som rimelig ut fra styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og arbeidets kompleksitet. Styrets godtgjøring bør ligge på et moderat nivå og se hen til den alminnelige lønns- og prisutvikling i samfunnet når den er oppe til justering.

I aksjeselskapene og i de interkommunale selskapene er det hhv. generalforsamling og representantskap som årlig tar stilling til godtgjørelsens størrelse. Styregodtgjørelse for kommunale foretak fastsettes av bystyret.

Prinsipp 9. Eierne i selskapene skal likebehandles.

For at Porsgrunn kommune skal fremstå som en ryddig og tillitsfull samarbeidspartner skal kommunen søke å behandle alle aksjeeiere og deltakere i interkommunale selskaper og samarbeide likt.  Det vil bidra til å trekke til seg kapital for å samarbeide med andre aksjeselskaper og styrke kommunens attraktivitet knyttet til å samarbeide med andre kommuner.

Kommunen forventer at selskapene behandler eiere/deltakere likt.  En del av styrets ansvar er å påse åpenhet mot alle eiere/deltakere.

Det motsatte av likebehandling er forskjellsbehandling.  Forskjellsbehandling kan være at kommunen som eier, agerer med bakgrunn i kunnskap om selskapet som ikke er kjent for andre eiere/deltakere.  I tillegg kan forskjellsbehandling være at kommunen utøver eiermakt gjennom andre kanaler enn generalforsamling/representantskap.

Prinsippet om likebehandling er imidlertid ikke til hinder for at kommunen i forkant av generalforsamlinger involverer øvrige aksjeeiere for å diskutere fisjon/fusjon før generalforsamling, samt å inngå aksjonæravtaler.  Da gjelder normale regler for å håndtere taushetsbelagt informasjon og/eller innsideinformasjon.

I tillegg er det ønskelig å samordne eiernes interesser, holdninger til retning og utvikling av selskapene.  Det bør derfor etableres eierfora på administrativt nivå hvor de ulike eiernes interesser drøftes og avklares.  Disse interessene kan samordnes i selskapsvise eierstrategier, jfr eierstyringsprinsipp nr. 1.  Det vil kunne motvirke ulike styringssignaler overfor selskapet.

Prinsipp 10. Det skal være åpenhet knyttet til Porsgrunn kommunes eierskap og til selskapets virksomhet

Åpenhet om kommunens eierskap er viktig av demokratiske hensyn. Alle viktige saker som berører endringer i kapital, mål eller hvor endringene har budsjettkonsekvenser for kommunen, legges fortløpende fram for bystyret. Porsgrunn bystyre skal hvert år behandle en oversikt, Porsgrunn kommunes eierberetning, som viser kommunens samlede portefølje med nøkkeltall, samt selskapenes rapportering på oppfølging av selskapsvise eierstrategier.

Kommunens eierskapsmelding, ajourførte selskapsvise eierstrategier, samt kommunens eierberetninger skal være lett tilgjengelig på kommunens nettsider.