Viltforvaltning

Sykt og skadet vilt i Porsgrunn

Ettersøk og avlivning av skadet vilt – viltnemda

Viltnemda i Porsgrunn er et eget politisk utvalg, men de praktiske oppgavene relatert til ettersøk av skadet vilt ivaretas av et administrativt ettersøkskorps.

Kommunen har ansvar for å ta seg av sykt og skadet vilt. Vanligvis er de flest oppdragene i forbindelse med viltpåkjørsel av bil eller tog. Ved hendelser/observasjoner av sykt og skadd vilt kan Alarmsentralen Telemark kontaktes på telefon 35 50 87 00. De vil da videreformidle henvendelsen til kommunens ettersøkskorps.

Dokumentasjon på at viltpåkjørselen er meldt til ansvarlig myndighet vil være av betydning for et forsikringsoppgjør. Slik dokumentasjon kan man få enten direkte via kommunens ettersøksjeger eller via politiet. Politiet skal uansett kontaktes dersom det har oppstått personskade (tlf. 113),  eller det er skade på 3. persons eiendom (tlf  02800).

Kommunen har ikke ansvar for dyr som oppleves som skadedyr.

Ved skadet vilt kan du også ta direkte kontakt med følgende personer i ettersøkskorpset

Navn	Bosted	Tlf.
Thor-Sverre Sigurdsen	Langangen	992 46 919
Sigurd L. Sigurdsen	Langangen	916 39 506
John-Ole Nordskog	Skotfoss, men tar oppdrag i Porsgrunn	483 25 125
Nils-Petter Ødegaard	Flakvarp/Vold, men tar oppdrag i Porsgrunn	958 32 057
Eigil Movik	Eidanger	996 91 083
Brian Myhre	Rønningen	992 81 821
Atle Slåen	Kilebygda, men tar oppdrag i Porsgrunn	901 66 833

Ansvarlig for viltforvaltning

Ansvarlig for viltforvaltning i Skien, Siljan og Porsgrunn kommuner er Eigil Movik, tlf. 996 91 083

Viltnemd

Leder: Tone Skau Jonassen

5 representanter og 4 vararepresentanter (leder velges særskilt)

Representanter	Varerepresentanter
Thor Kamfjord (AP)	Terje Sønslien (AP)
Tone Skau Jonassen (AP)	Margrethe Friberg (SP)
Sondre Skoglund (SP)	Regine Bøe (MDG)
Kristina Lunde (H)	Geir Helstedt (H)
Bjørn Tore Hjartsjø (H)

Hjelpe sykt eller skadet vilt.pdf

Felling av vilt som gjør skade

Kommunen kan i visse tilfeller gi fellingstillatelse på vilt utenom ordinær jakttid for å avverge skade. Naturmangfoldloven § 18 og Forskrift om felling av viltarter som gjør skade.

Mål for hjorteviltforvaltningen i Porsgrunn kommune

Med bakgrunn i formålsparagrafene i henholdsvis viltloven og naturmangfoldloven skal kommunene i henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt utarbeide mål for den kommunale hjorteviltforvaltningen. 
Porsgrunn bystyre vedtok måldokument 19.05.2022.

Mål for hjorteviltforvaltningen 2022-2025

Grevling

Kommunen får henvendelser særlig på våren og høsten angående grevling. Mange synes grevlingen er fascinerende, men noen er engstelige. Grevlingen går ofte "i sine egne tanker" og er litt uoppmerksom. Ved å klappe i hendene eller rope forsvinner den raskt.

Når den er på jakt etter mat kan den gjøre skade på plenen. Dette gjelder særlig når den graver etter oldenborrelarver. Grevlingen kan også gjøre nytte for seg ved at den spiser den såkalte "mordersneglen". Selv om grevlingen er et rovdyr, er den som regel ikke noe farlig for voksne, barn, katter og hunder.

Felling av grevling kan gjøres hele året hvis den gjør skade av vesentlig økonomisk betydning, etter forskrift om felling av viltarter. Imidlertid er dette sjelden.

Det er en del tiltak du kan gjøre for å få grevlingen til å finne andre steder å være. Se vedlegget  «Grevling i hagen».

For å unngå at mordyr felles og ungene blir alene, vil kommunen være restriktiv med å gi skadefellinger.

Eventuell søknad om skadefelling kan sendes skien.postmottak@skien.kommune.no 

Forebygging av måkeplager

På våren starter måkene å hekke, og når de gjør dette  i bynære strøk kan dette ut over sommeren medføre ulemper med måkeforeldre som høylytt forsvarer ungene sine. I den sammenhengen mottar kommunen årvisse henvendelser om å avlive/fjerne måkeunger som er til sjenanse. Grunnet bestandsreduksjonen er imidlertid alle måker nå fredet, og det er derfor viktig at man før hekkingen starter iverksetter forebyggende tiltak for å unngå hekking på uønskede plasser. Når hekking starter og når måkeungene er født, er det med dagens lovverk lite handlingsrom for å gjennomføre tiltak.

(Eksempler på forebyggende tiltak kan være å spenne opp tråder med 30 cm mellomrom og 30 cm opp, samt sette opp forstyrrende pigger og variere med ulike typer fugleskremsler på typiske sitte og hekkeplasser (tak etc), se mer informasjon i link nedenfor).

 Forekomsten av måker har gått kraftig ned i de naturlige leveområdene på kysten de siste årene. Dette har eksempelvis medført at de tidligere så tallrike artene fiskemåke og hettemåke nå er oppført på den såkalte rødlista med kategori henholdsvis sårbar og kritisk truet. Rødlista (se  https://www.artsdatabanken.no/Rodliste)  er en oversikt over arter som pga bestandssituasjonen anses å være truet. Årsaken til nedgangen er sammensatt, men en viktig årsak er redusert  næringstilgang for arten i dens naturlige leveområde. Dette har medført at en del individer har trukket inn mot byene for å finne mat. Den rødlistede fiskemåka er den av måkeartene som man oftest finner i bynære strøk.

 Regelverket mht forvaltning av sårbare arter er svært strengt og alle måkeartene er nå fredet. Dersom man ønsker å felle fiskemåker så er det Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) som har denne myndigheten – ikke kommunen, (se kapittel 3 i forskriften Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) - Lovdata  ).

 I mange tilfeller skyldes måkeplager at måker har unger/egg i nærheten eller at de blir matet. I den sammenhengen er det derfor viktig at forebyggende tiltak for å hindre hekking gjennomføres før hekkesesongen starter. (Det understrekes at det ikke er lov å fjerne reir). Ofte skyldes også større ansamlinger av måker at det er spesiell tilgang på mat i området. Forebyggende tiltak i den sammenhengen er å fjerne eventuelle forekomster av mat som kan finnes i området, (ofte knyttet opp til søppeldunker etc). Se også følgende link mht tiltak for å unngå måkeproblemer: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2021/mars-2021/maker-som-braker--dette-kan-du-gjore/ . I enkelte helt spesielle tilfeller har kommunens ettersøkspersonell der det er mulig flyttet ungene til mer egnede plasser der de ikke forstyrrer. Dette betinger imidlertid at foreldrene hele tiden kan følge med på hvor ungene flyttes. En slik flytting er ikke ønskelig og ettersøkspersonellet har høy terskel for å gjøre dette. Det anbefales derfor sterkt at man gjennomfører forebyggende tiltak i stedet.