Det norske lovverket har regler som stiller krav om spesielle språktjenester fra myndighetene i deres kontakt med noen som ikke kan snakke norsk.
Tolkeloven
Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven)
Loven skal bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk.
Loven skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard.
- Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser (§§ 1 - 5)
- Kapittel 2 Offentlige organers bruk av tolk (§§ 6 - 13)
- Kapittel 3 Krav til tolken (§§ 14 - 16)
- Kapittel 4 Nasjonalt tolkeregister, statsautorisasjonsordningen og reaksjoner (§§ 17 - 22)
- Kapittel 5 Avsluttende bestemmelser (§§ 23 - 24)
Tolkeregisteret
Nasjonalt tolkeregister er et innsynsregister som eies og drives av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. Tolkene i registeret har formelle kvalifikasjoner fra godkjente utdanningsinstitusjoner.
Du kan gjøre oppslag i registeret basert på språk, tolkens navn eller ID, og filtrere resultatet etter ulike kriterier.
https://www.tolkeregisteret.no/
Bestemmelser om bruk av tolk i andre lover
Utlendingsforskriftene §§ 33-34 og 54
”Politiet skal gi utlendingen som søker asyl, veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 34 og som nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt”
Domstolloven §§ 135, 136 og 137
”Skal nogen som ikke kan norsk ta del i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent”
Førerkortforskriftene § 12, 4. ledd
”Dersom språkproblemene er store, kan det nyttes godkjent tolk ved prøven”
Forvaltningsloven
§ 11 – veiledningsplikt
§ 16 – forhåndsvarsling
§ 17 - utrednings- og informasjonsplikt
”Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes”, noe som klart forutsetter bruk av tolk eller skriftlig oversettelse når den som saken gjelder ikke kan norsk, Jmf. §17.
Nordisk språkkonvensjon
Gjelder norske, finske, danske, islandske og svenske statsborgere og gir dem rett til å bruke sitt språk under deres opphold eller besøk i et annet nordisk land ved både muntlig kommunikasjon med det offentlige og ved behov å få oversatt sine dokumenter.
Pasientrettighetsloven
Kap. 3 om Rett til medvirkning og informasjon pålegger helsepersonell ansvar for at ” Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (…).Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene”.